- Ved å montere kombivern (kombinert automatsikring og jordfeilbryter) bedrer vi brann og berøringssikkerheten. Dagens vern er også mer følsomme i forhold til kortsluttninger og overbelastninger.
- Foreta løpende elkontroller og følge opp de avvik som eventuelt blir funnet. Dette sikrer at det ikke blir etterslep på vedlikehold og at eventuelle feilkilder blir rettet så tidlig som mulig.
- Montere komfyrvern der dette er mulig. Det blir stadig flere eldre personer som bor hjemme så lenge de kan. Dette er en høyt prioritert anbefaling.
Vi har god erfaring med
Eldre anlegg
Foredrag om elektriske anleggs forskjellige tidsepoker fra 1870 til i 2022.
Nå i det siste har det kommet en del forespørsler fra nye aktører som ønsker noe dypere informasjon om eldre elektriske anlegg. I den forbindelse er dette foredraget satt opp. Vi holdt et foredrag i potetkjelleren på Vøienvolden gård for ca. 10 år siden om tilsvarende tema. Dette er en oppgradert versjon av dette foredraget.
Foredraget vil inneholde følgende temaer:
- Hvordan den elektriske bransjen fungerer.
- Oppbygning av forskjellige typer elektriske anlegg fordelt på tidsepoker.
- Bruken av elektriske anlegg i bygårder fra 1900 frem til i dag.
- Hvordan øke brann og berørings sikkerheten i eldre elektriske anlegg.
- Forskjellige overgangsregler mellom nye og gamle forskrifter.
- Det vil bli tatt med og vist frem elektrisk utstyr fra de forskjellige tidsepoker.
- Eventuelle spørsmål som måtte dukke opp.
- Litt om ledninger, kabler, brytere og stikkontakter som ble benyttet i de forskjellige tidsepoker.
Foredraget passer for alle som er interessert i strømmens forskjellige tidsepoker, samt drift og vedlikehold av eldre elektriske anlegg.
Betaling til konto: 5010 06 70450 ved bekreftet påmelding.
Merk betalingen med ”Foredrag elanlegg” og navnet til den påmeldte.
Påmeldingsfrist: 25. Februar 2022.
Foredraget vil bli avholdt i Bøgata 20. 0655 Oslo den 03. Mars 2022. fra kl. 18.00 til ca. 21.00.
Foredragsholder er Henrik Hansen fra Strøminstallatøren as.
Det er begrenset antall plasser så påmelding må skje på mail: henrik@strominst.no.
Pris er kr. 500,- pr. person. (kr. 400,- for medlemmer av fortidsminneforeningen).
Beholde et eldre elektrisk anlegg eller ikke?
Jeg blir stadig kontaktet av personer som har mottatt et krav om å bytte ut eller oppgradere et eldre elektrisk anlegg. De fleste som kontakter meg ønsker å beholde det de har. Det kan være av økonomiske eller andre grunner.
I nitti prosent av tilfellene er årsaken manglende vedlikehold. Det elektriske anlegget har ikke blitt vedlikeholdt på så mange år at etterslepet har blitt så stort at større deler av det gamle anlegget må byttes ut for å få det forsvarlig igjen. I disse tilfellene anbefaler jeg full utskiftning etter dagens nye forskrifter. For de som ønsker å beholde en gammel stil finnes det i dag mange nye produkter som ligner på de gamle med betydelig høyere sikkerhet.
Elektriske anlegg av
historisk verdi
Enkelte ganger kommer jeg over eldre elektriske anlegg av spesiell historisk verdi.
I disse tilfellene anbefaler jeg enten å la det gamle anlegget ligge strømløst eller oppgradere sikkerheten slik at det tilsvarer dagens krav til sikkerhet mot brann og berøring. En slik løsning er normalt dyrere enn å bytte ut det gamle anlegget til et nytt ”vanlig” elektrisk anlegg. I enkelte tilfeller kan det være riktig å gjøre det, men da skal det gjøres på en sikker og forsvarlig måte.
Jeg får også en del forespørsel om å kunne benytte gamle stikkontakter og brytere.
Det finnes i dag en god del nyproduserte brytere og stikkontakter som er ganske lik de gamle vi hadde før i tiden. I utgangspunktet anbefaler jeg å bytte til nytt. Dersom de gamle bryterne og stikkontaktene ønskes benyttes skal sikkerheten ivaretas. Dette kan være ved hjelp av montering av små trådløse sendere på brytere eller sensorer som kobler ut stikkontaktene når det ikke er noen i rommet.
En gammel bryter eller stikkontakt har en forhistorie.
Om de har stått i et tørt oppvarmet rom siden de ble montert og ikke vært utsatt for nye særlig belastning kan de være nesten som nye. Dersom rommet har stått uten varme en periode slik at det har vært temperatursvingninger med kondens etc. kan kontaktpunkter på brytere være korrodert innvendig. De bør da byttes eller utbedres på en eller annen måte. Hva disse kontaktene eller bryterne har vært utsatt for i tidens løp er umulig å si bare ved å se på dem.
50% av branner i boliger skyldes feil i, eller feil bruk av elektrisk utstyr (ref. Gjensidige)
Om eldre elektrisk utstyr skal gjenbrukes bør det være av historiske årsaker. Da skal også nødvendige sikringstiltak gjennomføres. Kostnader for bruk av gammelt utstyr vil da overskride kostnadene til bytte til tilsvarende nytt utstyr. Et eldre elektrisk anlegg kan være pent og tidsriktig å se på, men det skal også være forsvarlig.
Hva med gamle ledninger?
Det går et skille rundt 1960. Da ble ledninger med PVC isolasjon introdusert.
Disse ledningene varer nesten ”evig” om de ikke blir utsatt for varme, stråling eller mekanisk slitasje. Ledninger før det inneholdt ofte gummi og tjære. Gummi er et naturprodukt og tørker inn og smuldrer opp i tidens løp. Det ser vi ofte i kontaktpunkter og lampepunkter. Vi kan si at elektriske anlegg fra før 1960 har en forhøyet risiko og bør følges opp spesielt.
Hva er forskjellen på sikkerheten i et gammelt og ett nytt elektrisk anlegg?
Fra de første forskriftene kom rundt 1900 til i dag har det vært løpende endringer av forskrifter og normer. Grunnen til oppgraderinger har vært for å øke brann og berøringssikkerheten i de elektriske anleggene. Til å begynne med skjedde endringer av forskrifter med ti-tyve års mellomrom. I dag skjer det endringer i de normer elektrikere følger ca. hvert fjerde år. Eldre elektriske anlegg kan driftes og vedlikeholdes etter de forskrifter/normer som gjaldt det året det ble montert.
Dette betyr også at de faktisk skal driftes og vedlikeholdes. Å unnlate å vedlikeholde et slikt eldre anlegg er ikke så smart. Den økningen i sikkerhet som har kommet i form av endrede forskriftskrav og normer etter den tid anlegget ble montert kommer ikke dette anlegget til gode. Dette betyr at et slikt anlegg har en øket risiko i forhold til dagens krav. Det kan være lurt å implementere enkelte sikkerhetstiltak etter dagens forskrifter og normer.
Hvordan kan vi øke sikkerheten i et eldre elektrisk anlegg (etter 1960)?
Det er enkelte ting vi kan gjøre for å bedre sikkerheten betydelig i et slikt anlegg.
I elektriske anlegg montert før 1960 bør sikkerheten vurderes for hvert enkelt tilfelle.
– Henrik Hansen
